Etikettens historie
De første etiketter man kjenner til er fra rundt år 1700, og ble brukt til å identifisere små beholdere med medisiner. I løpet av 1700-tallet hadde også alle respektable vinprodusenter trykte vinetiketter. Alle etiketter ble trykket for hånd på en type trepresse på håndlaget papir og deretter festet til produktet med lim. Metoden var enormt tidkrevende, men i 1798 var det to oppfinnelser som gjorde at etikettproduksjonen skjøt fart, nemlig papirmaskinen og prinsippet om litografi.
I 1830 og fremover ble etiketter brukt på mange produkter i stort sett alle materialer. Mellom 1850 og 1860 ble fargetrykket perfeksjonert. Fram til da var fargeetiketter blitt håndmalt kun for eksklusive varer, men nå forsto fabrikantene at det var farger som skulle til for å selge varene. Kreativiteten var stor, slik den også er i dag, for å vekke konsumentenes oppmerksomhet og fremstå som troverdig og spennende.
Frem til nå har konseptet med papiretiketter stort sett vært uforandret siden 1860-tallet, men med ett stort unntak. Den selvklebende etiketten ble introdusert i USA i 1935, og dannet grunnlaget for en milliardindustri verden over. Det var riktignok først på 60-tallet at den selvklebende etiketten virkelig ble tatt i bruk, da markedet oppdaget at den kunne brukes på stort sett alle glatte og rene underlag, som plast, treverk, glass og metaller. Den var enkel å påføre enten manuelt eller maskinelt, og kunne lett tas av ved behov, i motsetning til etiketter med fuktaktivert lim.
På 70-tallet kom de første ”intelligente” etikettene. Utvikling av ny produksjonsteknologi og framskritt innen elektronisk lesing gjorde det mulig for etiketter å inneholde store mengder informasjon. Den mest kjente er selvsagt strekkodeetiketten som brukes i nær sagt alle butikker, hos grossister og i industri, og som eksempelvis har en viktig rolle innen lagerhold og prising.