Kort fortalt er digitale trykkmaskiner enorme printere. Digitaltrykkets styrke i etikettproduksjon ligger i det at man mye raskere kan kjøre små opplag. Der man på de konvensjonelle trykkmaskinene må blande farger, vaske fargeverk, bytte klisjeer og gjøre flere andre innstillinger før man kan kjøre neste jobb, kan man med en digitalmaskin nesten nøye seg med å bytte materiale. Mange kunder benytter seg også av muligheten til å trykke med variabel data. Da kan hver eneste etikett være unik. En mye brukt utgave av dette er serienummerering, men man kan flette sammen tekst og bilder også. Coca Cola-kampanjen «share a coke» er et godt eksempel.

På Ellco Etikett har vi to ulike digitale trykkteknikker. UV inkjet og digital offset. Felles for disse er at man som oftest trykker med CMYK-fargene, også kjent på folkemunne som «trykk i fire farger».

I silketrykk påføres trykket ved at en gummirakel presser farge gjennom et mønster i en finmasket duk. Navnet silketrykk kommer av at denne duken tidligere var laget av silke. I dag er den kunstig fremstilt. Silketrykk kalles også serigrafi.

Silketrykk har sin fordel i at fargen dekker meget godt. Dette fordi den blir lagt på materialet i tykke lag. Av den grunn er denne trykkmetoden blant annet godt egnet for trykk på gjennomsiktige materialer. Faktisk er det slik at man ved å føre fingeren over trykket kan føle det. Samtidig blir trykket veldig fargebestandig, slik at etikettene er fine til utendørsbruk.

Silketrykk brukes ofte som eksklusiv effekt på vin og sprit-etiketter, der trykkets høye glans og finish gir et luksuriøst uttrykk.

Mønsteret man ønsker å overføre til etikettmaterialet, kalles en sjablong. Sjablongen på duken fremstilles tradisjonelt i flere trinn. Man starter med en ren, ubrukt «silkeduk” og bestryker denne med en emulsjon. Når emulsjonen er tørr, legger man en film med sjablongmønsteret oppå, og belyser det hele for å herde emulsjonen rundt den aktuelle sjablongen. I neste steg vasker man vekk den uherdede emulsjonen, og står da altså igjen med et åpent mønster (sjablongen) der fargen skal kunne trenge gjennom duken og legge seg på etikettmaterialet.

Ønsker du å gi etikettene dine et preg av luksus? Ja, da preger vi med folie. For eksempel gull eller sølv, men det finnes utallige varianter av metalliske farger og andre muligheter. Innen kopisikring bruker man gjerne hologrammønstrede folier. Selve ordet «foliepreg» beskriver rett og slett det resultatet man får av å prege etikettene med en pregefolie.

Rent fysisk er en pregefolie et bladtynt belegg festet til et transparent bakpapir. Ved hjelp av enten varme (hot foil) eller lim (cold foil) og en klisjé, preges folien mot etikettmaterialet slik at belegget fester seg i dette.

I praksis fungerer foliepreg som et tillegg til vanlig farge, men gir et mye penere resultat dersom du er ute etter et metallisk utseende på etikettdekoren.

De fleste trykkmaskiner innenfor de ulike grunnleggende trykkmetodene kan utstyres med foliepregverk. Ellco Etikett har slike verk på to maskiner. Begge er hot foil, hvilket gir det skarpeste og reneste resultatet.

Vi kunne like gjerne spurt; hva er preg? Jo, det er når man skaper en forhøyning i papiret. Som oftest ved å presse materialet mellom to plater hvor den ene har et utstående mønster (hannen) og den andre (hunnen) har et tilsvarende spor innover. Dermed skapes et utstående mønster. Som du sikkert allerede har forstått, kan man dermed også få til den motsatte effekten, kalt debossing, ved å bytte plass på de to platene. Noen etiketter har både embossing og debossing.

Vanligvis kombinerer man preg med en blank trykkfarge, lakk eller metallisk folie for å forsterke effekten. Derfor har man en egen betegnelse som heter blindpreg. Det beskriver en embossing der man ønsker kun et preg, uten ekstra bruk av farge eller andre effekter.

Tidligere om årene var de fleste av trykkmaskinene på Ellco Etikett basert på det som kalles boktrykk. Dette er en trykkmetode der man benytter klisjeer laget av fotopolymer, som legger fargen direkte på materialet. Ikke ulikt flexotrykk. Alt etter hvordan maskinen fungerer fester man klisjeen til en plate eller en valse, og denne presser klisjeen mot papiret med ønsket styrke. Man må benytte én klisjé for hver farge etiketten skal bestå av. Til forskjell fra flexotrykk, er klisjeene i boktrykk harde, og fargen som benyttes er veldig tyktflytende.

I følge ordboka er en klisjé en plate til å trykke illustrasjoner eller tekst med. Kort fortalt ser platens overflate ut som et stempel, der illustrasjonen eller teksten som skal trykkes er forhøyet over resten av platen. I en trykkmaskin blir disse forhøyningene belagt med farge, hvorpå fargen deretter overføres til selve etikettmaterialet som et trykk.

I flexo- og boktrykk er klisjeene fremstilt av fotopolymer. Fotopolymer er et materiale som blir hardt når det eksponeres for lys.

Stegene man må gjennom for å lage en klisjé av en fotopolymerplate, er flere. Først legger man en film over en ”rå” fotopolymerplate og belyser platen gjennom filmen. Tenk på denne filmen som et negativ fra et gammeldags fotokamera. Ved hjelp av belysningsprosessen vil kun den delen av fotopolymeren som skal utgjøre selve trykket bli herdet. Deretter vasker man vekk resten, det vil si den uherdete delen av fotopolymeren. Tilbake har man mønsteret man ville at klisjeen skulle bestå av, og etter en tørk og en siste herdingsprosess er klisjeen klar til bruk. I dag finnes det selvfølgelig også digitale løsninger for å lage en klisjé, men herding og utvask er fortsatt nødvendig.