Fargene til en etikett spiller inn på hvordan etiketten skal trykkes, for best resultat. Er det et fotografi? En illustrasjon, eller kanskje heldekkende? Vi hjelper deg med å skjønne forskjellene.
HVA ER CMYK?
Dersom etiketten skal inneholde et fotografi eller et bilde, må den trykkes i såkalte CMYK-farger. Navnet er en forkortelse for de fire fargene Cyan (blå), Magenta (rosa), Yellow (gul) og Key (svart).
Det lages én klisjé til hver av fargene, og disse monteres etter hverandre i trykkmaskinen. Ved hjelp av rasteret (bitte små punkter) i klisjeene, legges de ulike fargene oppå hverandre i varierende mengder på etikettmaterialet. Til sammen dannes dermed de riktige fargene trykket skal ha. I en digital trykkmaskin, eller printeren din om du vil, trykkes så å si alt ved hjelp av de fire CMYK-fargene.
I CMYK er grunnfargen hvit, ettersom det er papir eller tilsvarende man skal trykke på. En likevektig kombinasjon av cyan, magenta og yellow blir sort, men i praksis er det uøkonomisk å trykke sort slik. Det er derfor man har med svart (Key) i fargekoden.
Der man i trykk bruker CMYK, operer man i dataverdenen med fargekoden RGB (Rød, Grønn, Blå). Dette for å gjengi farger på en skjerm. I RGB er det svart som er grunnfargen, mens en fullkommen blanding av alle de tre RGB-fargene resulterer i hvitt.
For nærmere utdypning, se den engelske Wikipedia-artikkelen om CMYK.
Foretrekker du norsk, finner du en mindre utfyllende artikkel her.
HVA ER EN SPOTFARGE?
Dersom etiketten ikke skal inneholde et fotografi eller et bilde, er det kanskje unødvendig å benytte seg av CMYK-metoden. I tillegg er det visse farger som man dessverre ikke kan å oppnå ved hjelp av CMYK. I slike tilfeller blander trykkeren tilmålte mengder av ulike grunnfarger for å lage en såkalt spotfarge. En etikett kan gjerne ha flere spotfarger – også i kombinasjon med CMYK for den saks skyld.
For å bestemme hvilke farger en etikett består av, benytter Ellco Etikett Pantone-skalaen. Også kjent som PMS-farger (Pantone Matching System). Dette er en standardisert skala der du kan velge blant mer enn 1000 farger. Ved hjelp av oppskrifter utarbeidet av fargeprodusentene, veiledes trykkeren til hvor mye av hvilke grunnfarger som må blandes for å treffe den ønskede fargen. Det høres enkelt ut, men det er på mange måter et håndarbeid som stiller høye krav til trykkerens kompetanse.
Til slutt er det slik at hvor mange farger en etikett skal bestå av, ofte er et spørsmål om pris. I hvert fall om man ser bort fra digitaltrykkets enkle CMYK-verden. Om etikettens design krever den ene spotfargen etter den andre, øker kompleksiteten og tidsforbruket, og derved prisen.
